Sydnordisk Akademi for Donaldisme - Institut for Donaldistisk Sexologi

Sex og familiestruktur i Andeby

Uddrag af Jon Gisle (1973): “Donaldismen - En muntert-vitenskapelig studie over Donald Duck og hans verden”, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, s. 92-98 (samlet og kommenteret af dr. J. Gjøgsig, SAD).

SEX^[1] OG FAMILIESTRUKTUR

»At seksuelle temaer skys i donaldismen, bør ikke forbause. Disney-konsernet satser på at ungerne leser bladet med tillatelse fra sine foreldre, eller rett og slett på at foreldrene kjøper det til dem. «Man kan trygt gi et barn et Disney-hefte uten å ha lest det selv,» het det i en reklametekst fra 50-årene. Og da må man selvfølgelig gi konsesjoner til foreldrenes egne seksuelle hysj-hysj-forestillinger, hvor meningsløse disse enn måtte være.

Man skal altså ikke bli forundret over at det ikke forekommer lesbiske samleier mellom Minni og Klara Klukk, eller av at Donald leser «Ronald Plukk» i stedet for pornoblader. Men det seksuelle tabu i donaldismen går lenger enn som så. Ikke engang de av den kristne kirke velsignede relasjoner mann-hustru og foreldre-barn forekommer i Andeby. Man får simpelthen ikke barn der. (...) Og dermed, mine damer og herrer, står vi ved den vanskeligste av alle donaldismens uløste gåter: Hvordan kan man få nevøer i et samfunn hvor man ikke får barn? Det er blitt lansert utallige teorier om dette. (...)

Den eldste og mest etablerte teori er den såkalte eksklusjonsteorien, som utvilsomt har mye for seg. Den går ut på at Andeby er et samfunn med en uhyre streng seksualmoral, så streng at bare det å sette et barn til verden, er forkastelig. Hvis noen gjør noe så uhørt som å få et barn, blir de øyeblikkelig utstøtt i det totale mørke, strøket av stamtreet, gjort arveløse av onkel Skrue (Onkel Joakim, red.), nektet jordbærsyltetøy av Bestemor og jaget fra byen. Barna blit tatt hånd om av en nær slektning, gjerne en moralsk høytstående onkel eller tante.

Et dristigt sexuelt ladet billede.

Herefter giver Gisle et par eksempler på undtagelser fra reglen, der dog alle kan forklares med, at der er tale om dyr (altså dyr selv i donaldistisk forstand, såsom f.eks. Lady og Vagabonden) eller primitive befolkningsgrupper, der ikke ved bedre. Om forholdene i Skoven bemærker Gisle blot, at »Og Storeulv har et barn, men han er jo slem, så der kan man se.« Til bjørnologernes fortrydelse nævnes i denne sammenhæng intet om Familien Bjørn, men det er en helt anden historie.

»Svakere fundert er udødelighetsteorien. Ifølge den lever Andebys innbyggere evig og har derfor ikke behov for å formere seg. Tvert imot er det under slike omstendigheter hensynsfullt av dem å holde seg på matta seksuelt, under hensyntagen til overbefolknings­spøkelset og sådant mere. Teorien begrunnes med at de forskjellige figurene ikke har vist særlige tegn til å eldes (...). Teorien slår imidlertid sprekker når man tar i betraktning alle beretninger om figurenes barndom og ungdom, særlig onkel Skrues, og dødsfall forekommer jo en sjelden gang. (...) Og at den samme Skrue har kontinuerlige bekymringer med å skaffe seg dyktige arvinger, må jo bety at han iallfall selv regner med å dø en gang. Andebys beboere er uten tvill usedvanlig harde og seiglivede, men å anta at de er udødelige er å gå langt ut over det kildene gir grunnlag for.

Selv et donaldistisk andeliv har en ende. I hvert tilfælde ifølge ændernes egen overbevisning.

Verd stor oppmerksomhet er imidlertid en helt ny hypotese, som har fått navnet gjøkungeteorien. Den bygger på at Andebys innbyggere legger egg, noe man begrunner med henvisning til en kort tegneserie i nr. 2/1950, hvor et barnebilde av Donald fremstiller ham som et stort, hvitt egg. Denne lille episoden har forårsaket megen fantasifull grubling i donaldistiske kretser. Et egg kan jo føre en langt mer omtumlet tilværelse enn en baby. Gjøkungeteorien går ut på at de donaldistiske hunender schniker seg inn i andre enders hus og legger sine egg der. Så blir det opp til den som finner eggene å ta seg av barna. I mangel av noe bedre har man begynt å bruke tiltaleformerne «onkel» eller «tante» om sine pleieforeldre. Svakheten ved denne teorien er at den ikke forklarer Mikkes to nevøer. Å påstå at Mikke tilhører det eneste museslag i verden som legger egg kommer man ikke langt med. (...)

Fascinerende, rystende og vanskelig å finne motargumenter mot, er generasjonsmotsetnings­teorien, eller de døde foreldres hypotese. Generasjonsmotsetnings­teoretikerne bygger sin hypotese på den djevelske bestialitet som de mener de donaldistiske barn er besatt av, noe som kan medføre atskillig riktighet. Teorien går i hovedtrekk ut på at de vitale donaldistiske barn alt i meget ung alder har tatt fullstendig knekken på sine virkelige foreldre med den følge at de har endt på nervesanatorium eller like ut tatt sin død av det. En hardhudet onkel eller tante har så overtatt foreldrerollen. (...)

De uovertrufne skarnsunger Mik og Mak før deres beklagelige karakterændring til det kedeligere. Har deres opførsel, som foreslået af generationsmodsætningsteoretikerne, sendt de biologiske museforældre i døden? Teorien er, som anført af Gisle, ikke ueffen.

Det er vanskelig å ta standpunkt mellom de forskjellige teoriene. En viss hjelp kan det være hvis man tar med i betraktningen den såkalte Gisles seksuelle strukturlov, som er blitt oppdaget helt nylig og som går ut på at personer av forskjellig kjønn bor aldri under samme tak i donaldismen. (...) Hvis Gisles seksuelle strukturlov er et resultat av biologiske rariteter, bidrar den bare til å tåkelegge vårt problem enda mer. Hvis den derimot er et resultat av planlegging, kan man trygt si at den støtter opp om eksklusjonsteorien med den overordentlig strenge seksualmoral som den forutsetter. At man har gjort unntak i tilfellet Bestemor/Guffen, kan skyldes at Bestemor er for gammel til å være attraktiv, eller at Guffen er for doven selv til å være seksuelt aktiv. Vi vil derfor holde en knapp på eksklusjonsteorien, riktignok under sterk tvil. Det er som nevnt å ønske at repræsentanter for mer eksakte vitenskaper ville beskjeftige seg med emnet.«

Jon Gisles fromme ønske kan kun gentages herfra - mere end 30 år efter. Til trods for sin forsigtige støtte til den puritansk-sexualistiske forklaringsmodel, af Jon Gisle benævnt eksklusionsteorien, var samme Gisle ikke blind for, at de fleste donaldistiske figurer fra tid til anden udviser sexuelle instinkter, først og fremmest ved at forelske sig. Mellem Andersine, Anders og Højben hersker der et evigt og opslidende trekantsdrama, selv Onkel Joakim har haft en kærlighedsaffære oppe i Alaska, og Mickey og Minnie går af og til - i enkelte uhyre dristige scener - så langt som til at kysse hinanden! »Kan det tenkes at de likevel har et seksualliv på si’, dypt hemmeligholdt? Hvem vet hva slags ville utskeielser som kan forekomme i Andeby i de lange, mørke vinternetter?«

Noter:

1) Anbefalt av utallige leger og jordmødre.  

2) Gisle 1973, s. 106. Dette opsigtsvækkende forhold er i de senere år blevet taget op af SAD's håbefulde stud. don. Palle Damgaard med en yderst ambitiøs kvantitativ analyse af kønsfordelingen i Andeby gennem tiderne.

Sydnordisk Akademi for Donaldisme henleder opmærksomheden på, at rettighederne til (næsten) alle de anvendte billeder på Akademiets sider tilhører ©Disney, der i Danmark er repræsenteret ved Egmont Serieforlaget A/S. Billedmaterialet må ikke anvendes i erhvervsmæssigt øjemed.